I dag, 11. juni 2026, markerer starten på FIFA verdensmesterskap i en historisk utgave, arrangert av USA, Mexico og Canada. Det er duket for 48 lag i en utvidet turnering, men minnet om de store mesterne gir fortsatt gjenklang. Før ballen ruller inn på nordamerikanske plener, la oss huske banene til de fem nasjonene som har løftet Jules Rimet Cup og verdenscuptrofeet mest.
Brasil: fem ganger mester og fotballlegende
Det brasilianske laget har en rekord på fem verdenstitler, og konsoliderer seg som den største kraften i fotball. Historien er preget av generasjoner av uforglemmelige talenter og øyeblikk som forandret sporten.
VM 1958: Pelés oppgang i Sverige
Brasil vant sin første verdenstittel i 1958, i Sverige, under ledelse av trener Vicente Feola. Det var turneringen som introduserte Pelé, da 17 år, for verden. Laget trollbundet med offensiv og engasjerende fotball, og overvunnet traumene fra tidligere utgaver.
I gruppespillet demonstrerte Brasil sin styrke ved å slå Østerrike 3-0 og Sovjetunionen 2-0, samt en målløs uavgjort mot England. I kvartfinalen scoret Pelé det eneste målet i 1-0-seieren over Wales. Semifinalen ble et opptog, med 5-2 seier over Frankrike, der Pelé scoret hat-trick. Finalen, mot de svenske vertene, endte med minneverdige 5-2, med to mål fra Pelé, inkludert et av de vakreste i verdenscuphistorien, og to fra Vavá, samt Zagallo. Pelé ble lagets toppscorer med 6 mål i turneringen.
VM 1962: Garrincha leder i Chile
Fire år senere, i Chile, ble Brasil to ganger verdensmestere, en enestående bragd på den tiden. Til tross for Pelés skade i den andre kampen i gruppespillet, fant laget sin nye sjåfør i Garrincha. «Engelen med krokede ben» lyste sterkt og bar laget til seier.
Veien begynte med 2-0-seier over Mexico og uavgjort 0-0 med Tsjekkoslovakia. Pelés skade oppsto i den andre kampen, og ga plass til Amarildo. Gruppespillet endte med 2-1-seier over Spania. I kvartfinalen scoret Garrincha to ganger i en 3-1-seier over England. I semifinalen beseiret Brasil Chile 4-2, med ytterligere to mål fra Garrincha, som også scoret i finalen. Avgjørelsen mot Tsjekkoslovakia ble vunnet 3-1, med mål fra Amarildo, Zito og Vavá, som garanterte den andre tittelen på rad for Brasil. Garrincha og Vavá delte det brasilianske artilleriet med 4 mål hver.
1970-VM: «Dream Team»s tredje tittel i Mexico
VM i 1970 i Mexico blir ofte sitert som tidenes beste lag. Med stjerner som Pelé, Jairzinho, Tostão, Rivelino og Gérson, presenterte Zagallos lag en kunstnerisk fotballstil som fortryllet planeten, og vant det tredje mesterskapet og endelig besittelse av Jules Rimet-cupen.
Brasil vant alle sine kamper i turneringen. I gruppespillet slo de Tsjekkoslovakia (4-1), England (1-0) og Romania (3-2). I kvartfinalen slo de ut Peru 4-2, og i semifinalen endte den svært tøffe kampen mot Uruguay 3-1. Finalen mot Italia ble en gallaforestilling, med 4-1 seier. Pelé åpnet scoringen med en heading, Gérson og Jairzinho scoret og Carlos Alberto avsluttet med et ikonisk mål etter et spektakulært kollektivspill. Jairzinho ble den eneste spilleren som scoret i hver VM-kamp, med 7 mål. Pelé scoret 4 mål.
VM 1994: det fjerde mesterskapet etter 24 år i USA
Etter 24 år med faste kom Brasil tilbake til verdenstoppen i verdensmesterskapet i 1994, i USA. Carlos Alberto Parreiras lag, fokusert på forsvar og styrken i angrepet med Romário og Bebeto, brakte cupen hjem.
I gruppespillet seire over Russland (2-0) og Kamerun (3-0), og uavgjort med Sverige (1-1). I 16-delsfinalen ble det 1-0-seier mot vertene, med mål fra Romário. I kvartfinalen slo Brasil Nederland 3-2 i en elektriserende kamp. Semifinalen ble en omkamp mot Sverige, vant 1-0. Finalen, mot Italia, var den første avgjort på straffer i verdenscuphistorien, etter en 0-0-score i ordinær tid og ekstraomganger. Roberto Baggios feil på den siste straffen garanterte Brasils fjerde mesterskap. Romário ble lagets toppscorer, med 5 mål.
VM 2002: Ronaldos femte mesterskap i Japan og Sør-Korea
Brasil vant sin femte tittel i 2002, i det første verdensmesterskapet i Asia, arrangert av Japan og Sør-Korea. Anført av Luiz Felipe Scolari og med RPP-trioen (Ronaldo, Rivaldo og Ronaldinho Gaúcho) i god form, hadde laget en upåklagelig kampanje, og vant alle kampene sine.
I gruppespillet vant Tyrkia (2-1), Kina (4-0) og Costa Rica (5-2). I 16-delsfinalen slo Brasil Belgia 2-0. I kvartfinalen slo de England 2-1 i en kamp preget av frispark fra Ronaldinho Gaúcho. Semifinalen var en gjentakelse av den første kampen mot Tyrkia, hvor Brasil vant 1-0. Den store finalen var mot Tyskland, en enestående kamp i verdenscupene. Ronaldo, i sin forløsning etter verdensmesterskapet i 1998, scoret begge målene i 2-0-seieren, og etablerte seg som turneringens toppscorer med 8 mål og garanterte Brasils femte mesterskap.
Tyskland: styrken til den fire ganger europamesteren
Tyskland, i sine forskjellige formasjoner (Vest-Tyskland, Tyskland), er et av de mest konsistente og suksessrike lagene i verdenscuphistorien, med fire titler og et imponerende antall finaler spilt.
VM i 1954: «Miracle of Bern» i Sveits
Den første tyske tittelen kom i 1954, i Sveits, i en bragd kjent som “Miracle of Bern”. Vest-Tyskland, som fortsatt kom seg etter andre verdenskrig, overrasket ved å slå favorittlaget og ubeseiret Ungarn, ledet av Ferenc Puskás, som hadde slått tyskerne 8-3 i gruppespillet.
Den tyske kampanjen inkluderte seire over Tyrkia (4-1) og uavgjort med Ungarn i gruppespillet, som faktisk var et 8-3-tap av Ungarn. For å avansere trengte Vest-Tyskland en sluttspillkamp mot Tyrkia, som de vant 7-2. I kvartfinalen slo laget Jugoslavia 2-0. I semifinalen beseiret de Østerrike 6-1. I finalen, mot Ungarn, til tross for tap 2-0 i de første minuttene, snudde Tyskland det til 3-2, med mål fra Max Morlock og to fra Helmut Rahn, og vant en tittel som gikk langt utover fotballen, og symboliserte landets gjenoppbygging. Helmut Rahn scoret 4 mål i turneringen.
VM 1974: hjemmeseier i Vest-Tyskland
Tjue år senere, hjemme, løftet Vest-Tyskland cupen igjen. Ledet av Franz Beckenbauer og Gerd Müller demonstrerte teamet til Helmut Schön den taktiske effektiviteten og disiplinen som ville bli deres varemerke, og slo Johan Cruyffs “A Clockwork Orange” i finalen.
Vest-Tyskland har hatt en utfordrende vei. I første gruppespill seire over Chile (1-0) og Australia (3-0), men et 1-0-nederlag mot Øst-Tyskland i en historisk konfrontasjon. I det andre gruppespillet slo laget Jugoslavia (2-0), Sverige (4-2) og Polen (1-0), og garanterte plassen i finalen. Avgjørelsen mot Nederland, som hadde imponert med sin “totalfotball”, ble vunnet 2-1, og kom bakfra. Johan Neeskens åpnet scoringen fra straffemerket, Paul Breitner utlignet også fra straffemerket, og Gerd Müller satte inn seiersmålet like før pause. Gerd Müller ble Tysklands toppscorer med 4 mål.
VM 1990: det tredje mesterskapet i Italia
Den tredje stjernen kom i 1990 i Italia, med Franz Beckenbauer nå som trener. Vest-Tyskland, på randen av gjenforening, slo Diego Maradonas Argentina i finalen, i en omkamp av forrige verdensmesterskap. Lothar Matthäus var høydepunktet på det laget.
Vest-Tyskland hadde en solid kampanje. I gruppespillet seier 4-1 over Jugoslavia, 5-1 seier over De forente arabiske emirater og uavgjort 1-1 mot Colombia. I 16-delsfinalen ble en europeisk klassiker mot Nederland vunnet 2-1. I kvartfinalen slo laget ut Tsjekkoslovakia 1-0, og i semifinalen slo de England på straffe etter uavgjort 1-1. Finalen mot Argentina ble en spent kamp med få sjanser. Andreas Brehme scoret vinnermålet på en 1-0 straffe, og sikret en tredje tittel for Vest-Tyskland. Lothar Matthäus ble lagets toppscorer med 4 mål.
VM 2014: Brasils fjerde tittel
Tyskland vant sin fjerde tittel i 2014, i Brasil, med et moderne, taktisk fleksibelt lag fullt av talenter som Philipp Lahm, Bastian Schweinsteiger og Thomas Müller. Joachim Löws lag markerte historien til turneringen med minneverdige prestasjoner, inkludert det historiske nederlaget til Brasil.
Kampanjen begynte med en dominerende 4-0 seier over Portugal, etterfulgt av en 2-2 uavgjort med Ghana og en 1-0 seier over USA i gruppespillet. I åttendedelsfinalen slo Tyskland Algerie 2-1 på ekstraomganger. I kvartfinalen slo de Frankrike 1-0. Semifinalen var den mest sjokkerende kampen i verdenscuphistorien: en 7-1-tømming av vertene Brasil, et resultat som aldri vil bli glemt. Finalen, på Maracanã, var mot Lionel Messis Argentina. Mario Götzes mål på ekstraomganger sikret 1-0-seieren og det fjerde tyske mesterskapet. Thomas Müller ble lagets toppscorer med 5 mål.
Italia: tradisjon og motstandskraft til fire ganger mestere
Italia er en annen gigant i verdensfotballen, med fire VM-titler, alle preget av sterkt forsvar og øyeblikk med individuell glans. Azzurra er synonymt med besluttsomhet og taktisk tradisjon.
VM 1934: Italias første hjemmetittel
Italia arrangerte og vant sitt første verdensmesterskap i 1934, under kommando av den legendariske Vittorio Pozzo. Turneringen var preget av et intenst politisk klima i det fascistiske Italia, og laget spilte under stort press.
Azzurri begynte sin kampanje med en 7-1 seier over USA i åttendedelsfinalen (utslagsformat fra start). I kvartfinalen møtte de Spania i et episk oppgjør, som krevde et tiebreaker-spill (1-0-seier etter uavgjort 1-1 i første kamp). I semifinalen slo Italia Østerrike 1-0. Finalen gikk mot Tsjekkoslovakia. Etter uavgjort 1-1 i normal tid, vant Italia 2-1 i tilleggstid, med mål fra Raimundo Orsi og Angelo Schiavio, og vant sitt første verdenscup. Angelo Schiavio var den italienske toppscoreren med 4 mål.
Verdensmesterskapet i 1938: det andre mesterskapet i Frankrike
Fire år senere, i Frankrike, ble Italia det første laget som vant to titler på rad, en bragd som befestet dem som et kraftsenter. Vittorio Pozzo forble ansvarlig, og viste seg å være en av de største trenerne i historien.
Italias 1938-kampanje begynte med en 2–1-seier over Norge i åttendedelsfinalen. I kvartfinalen møtte Italia vertene Frankrike og vant 3-1. I semifinalen slo de Brasil, som hadde spart spillere, 2-1. Finalen var mot Ungarn, i en kamp hvor Italia dominerte og vant 4-2, med to mål fra Gino Colaussi og to fra Silvio Piola. Silvio Piola ble lagets toppscorer med 5 mål.
VM 1982: oppstandelsen i Spania
Etter en periode med skuffende resultater, overrasket Italia verden i 1982, i Spania. Anført av Enzo Bearzot og drevet av eksplosjonen til Paolo Rossi, som virket ute av stand før turneringen, overvant laget sterke motstandere og vant sin tredje tittel.
Italia fikk en treg start, med tre uavgjorte kamper i første gruppespill (Polen 0-0, Peru 1-1, Kamerun 1-1). I andre gruppespill vokste imidlertid laget. I en vanskelig gruppe slo de Argentina 2-1, og i en legendarisk kamp slo de Zico og Sócrates’ Brasil 3-2, med hat-trick fra Paolo Rossi. I semifinalen beseiret Italia Polen 2-0, med ytterligere to mål fra Rossi. Finalen var mot Vest-Tyskland, og Italia vant 3-1, med mål fra Paolo Rossi, Marco Tardelli og Alessandro Altobelli, og vant sin tredje tittel. Paolo Rossi ble turneringens toppscorer og stjernespiller med 6 mål.
VM 2006: det fjerde mesterskapet i Tyskland
Tjuefire år senere ble Italia verdensmestere igjen i 2006, i Tyskland. Marcello Lippis lag, med et solid forsvar og ledelsen til Fabio Cannavaro, overvant interne skandaler og et sterkt Frankrike i finalen, i en episk kamp.
Den italienske kampanjen var konsekvent. I gruppespillet seire over Ghana (2-0) og Tsjekkia (2-0), og uavgjort med USA (1-1). I åttendedelsfinalen slo Italia Australia 1-0. I kvartfinalen slo de Ukraina 3-0. Semifinalen var en klassiker mot vertene Tyskland, vant 2-0 på ekstraomganger, med mål fra Fabio Grosso og Alessandro Del Piero. Finalen mot Frankrike, preget av Zidanes heading på Materazzi, endte 1-1 i ordinær tid og ekstraomganger (Zidane og Materazzi). Italia vant på straffe 5-3, med Grossos avgjørende skudd, som garanterte deres fjerde tittel. Luca Toni og Marco Materazzi var lagets toppscorer med 2 mål hver.
Argentina: Maradona og Messis tredje mesterskap
Argentina, hjemsted for noen av fotballens største talenter, vant tre verdenstitler, hver med en hovedperson som overskred sporten: Mario Kempes, Diego Maradona og Lionel Messi.
VM 1978: Argentinas første hjemmetittel
Argentina vant sin første verdenstittel i 1978, hjemme, under militærdiktaturet. Anført av Mario Kempes, toppscorer og stjerne i turneringen, vant César Luis Menottis lag Nederland i en spennende finale.
Den argentinske kampanjen begynte med seire over Ungarn (2-1) og Frankrike (2-1), og et tap mot Italia (1-0) i første gruppespill. I den andre gruppespillet slo Argentina Polen (2-0) og Peru (6-0), og gjorde uavgjort mot Brasil (0-0), og gikk videre til finalen på grunn av målforskjell. Finalen var mot Nederland, som hadde vært toer i 1974. Argentina vant 3-1 i ekstraomganger, med to mål fra Mario Kempes og ett fra Daniel Bertoni, og vant sin første tittel. Mario Kempes ble turneringens toppscorer med 6 mål.
VM 1986: Maradonas magi i Mexico
I 1986, i Mexico, ledet Diego Maradona Argentina til deres andre verdenstittel i en av de mest dominerende individuelle prestasjonene i verdenscuphistorien. Argentineren nummer 10 var maestroen, toppscoreren og sentralfiguren til et lag som ble legendarisk.
Argentina hadde en bemerkelsesverdig kampanje. I gruppespillet slo de Sør-Korea (3-1) og Bulgaria (2-0), og uavgjort mot Italia (1-1). I åttendedelsfinalen slo Argentina ut Uruguay 1-0. I kvartfinalen, i den berømte kampen mot England, scoret Maradona “Hand of God”-målet og et fantastisk mål, og driblet seg forbi halvparten av motstanderlaget, i en 2-1-seier. I semifinalen strålte Maradona igjen, med to mål i 2-0-seieren over Belgia. Finalen gikk mot Vest-Tyskland, i en spennende kamp. Argentina vant 3-2, med mål fra José Luis Brown, Jorge Valdano og Jorge Burruchaga, og garanterte deres andre tittel. Diego Maradona scoret 5 mål og ble kåret til turneringens beste spiller.
VM 2022: Messis tredje tittel i Qatar
Trettiseks år senere, i 2022, i Qatar, ble Argentina verdensmestere igjen, og kronet Lionel Messis karriere med den etterlengtede tittelen. Lionel Scalonis lag viste spenst og offensiv fotball, og overvant motstandere og øyeblikk med press.
Argentinas kampanje begynte med et sjokk 2-1-tap mot Saudi-Arabia i gruppespillet. Laget kom seg imidlertid med seire over Mexico (2-0) og Polen (2-0), og garanterte kvalifisering. I åttendedelsfinalen slo Argentina Australia 2-1. I kvartfinalen slo de Nederland på straffe etter en forrykende uavgjort 2-2. I semifinalen slo de Kroatia 3-0. Finalen mot Kylian Mbappés Frankrike regnes som en av de største i verdenscuphistorien. Etter en 3-3-scoring i ordinær tid og ekstraomganger (to mål fra Messi, ett fra Di María, og et hat-trick fra Mbappé), vant Argentina på straffe 4-2, med Gonzalo Montiels avgjørende skudd. Lionel Messi scoret 7 mål og ble kåret til turneringens beste spiller.
Uruguay: pionerånd og første herligheter
Uruguay, selv om det har færre titler enn de andre gigantene, har en spesiell plass i verdenscuphistorien som den første mesteren og hovedpersonen i et av de største sjokkene i turneringen.
VM i 1930: den første mesteren hjemme i Uruguay
Uruguay var vertskap for og vant det første FIFA verdensmesterskapet i 1930, en historisk milepæl for fotball. Som vert demonstrerte Celeste sin styrke og dominerte den første turneringen.
Med bare 13 lag som deltok, inkluderte formatet et forenklet gruppespill. Uruguay slo Peru 1-0 og Romania 4-0, og kvalifiserte seg til semifinalen. I semifinalen scoret de et 6-1-tap over Jugoslavia. Finalen var en søramerikansk klassiker mot Argentina, og gjentok OL-finalen i 1928. Uruguay vant 4-2, i en kamp som ble spilt på Centenário Stadium, med mål fra Pablo Dorado, Pedro Cea, Santos Iriarte og Héctor Castro, som garanterer den første verdenstittelen og skriver historie. Pedro Cea var Uruguays toppscorer med 5 mål.
VM 1950: “Maracanazo” i Brasil
Den andre uruguayanske tittelen kom i 1950, i Brasil, i et av de mest overraskende resultatene i sportens historie: “Maracanazo”. Uruguay, miskreditert, gjorde den fullsatte Maracanã taushet ved å slå verten og det brasilianske favorittlaget i den avgjørende kampen i den siste firkanten.
Uruguay begynte gruppespillet med en enkelt kamp, og slo Bolivia 8-0 (da Frankrike trakk seg, og etterlot bare to lag i gruppen). I sluttfasen, en firkantet, spilte laget uavgjort mot Spania 2-2 og slo Sverige 3-2. Den siste kampen, mot Brasil, var teknisk sett ingen finale, men en avgjørelse der Brasil kun trengte uavgjort for å bli mester. Uruguay, som trengte å vinne, klarte et historisk 2-1-comeback, med mål fra Juan Alberto Schiaffino og Alcides Ghiggia, etter at Brasil åpnet scoringen med Friaça. Maracanazo ble en legende, og Uruguay vant sin andre og siste verdenstittel til nå. Oscar Míguez var Uruguays toppscorer med 5 mål.
Største mestere: en oppsummering av herligheter og toppscorere
De fem største verdensmesterne i FIFA har totalt 18 titler, som representerer mer enn halvparten av utgavene som allerede er avholdt. Historiene deres er sammenvevd med de mest minneverdige øyeblikkene i verdensfotballen.
Karakterer til hver mester
- Brasil (5 titler):1958, 1962, 1970, 1994, 2002. Toppscorer i verdensmesterskap: Ronaldo Nazário (15 mål).
- Tyskland (4 titler):1954, 1974, 1990 (som Vest-Tyskland), 2014. Toppscorer i verdensmesterskap: Miroslav Klose (16 mål).
- Italia (4 titler):1934, 1938, 1982, 2006. Toppscorer i verdensmesterskap: Paolo Rossi og Roberto Baggio (9 mål hver).
- Argentina (3 titler):1978, 1986, 2022. Toppscorer i VM: Lionel Messi (13 mål).
- Uruguay (2 titler):1930, 1950. Toppscorer i VM: Oscar Míguez (8 mål).
Arven etter verdensmesterskapet i 2026
Åpningen av verdensmesterskapet i 2026 i USA, Mexico og Canada markerer begynnelsen på en ny æra for turneringen. Utvidelsen til 48 lag lover flere muligheter og nye rivaliseringer, men den fornyer også forventningene om hvilke nasjoner som vil kunne bli med i denne utvalgte gruppen av mestere eller, hvem vet, legge til en stjerne til skjortene deres.
Med kompleksiteten i logistikken på tvers av tre vertsland og det økende antallet kamper, vil neste verdensmesterskap være en test for lagene og en feiring for fansen. Minnene fra tidligere herligheter tjener som inspirasjon for lag som prøver å forevige navnene sine i fotballens historie. Vil gigantenes tradisjon fortsette eller vil nye mestere dukke opp i 2026? Svaret vil begynne å skrives i dag.