En asteroide av betydelige dimensjoner vil gjøre en sikker tilnærming til jorden denne lørdagen (27), en hendelse klassifisert som sjelden av eksperter. Kjent som (152637) 1997 NC1, vil himmellegemet, som kan overstige 1 km i diameter, nå en avstand som gjør at det kan sees gjennom amatørteleskoper eller høyeffektkikkerter, ifølge informasjon fra European Space Agency (ESA).
Nærheten til romobjektet, selv om det er bemerkelsesverdig, utgjør ingen risiko for planeten. Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) sørger for at asteroiden ikke har en kollisjonsbane med jorden. Klokken 8:14 (Brasília-tid), på det nærmeste punktet, vil avstanden være omtrent 2,56 millioner kilometer, en måling som tilsvarer omtrent 6,66 ganger avstanden mellom Jorden og dens naturlige satellitt.
(152637) NC1 fra 1997 reiser med en hastighet på nesten 9 kilometer i sekundet. Selv om de nøyaktige dimensjonene forblir upresise, antyder anslag at diameteren varierer mellom 750 og 1650 meter – det tilsvarer å stable to til fem Eiffeltårn, og tilbyr en forståelig skala av størrelsen.
Å bestemme størrelsen er basert på refleksjon av sollys fra overflaten. Usikkerheten angående asteroidens lyshet eller mørke forklarer variasjonsmarginen i estimater av dens dimensjoner.
Oppdagelsen av 1997 NC1 skjedde i 1997, gjennom programmet NEAT (Near-Earth Asteroid Tracking), et initiativ dedikert til å identifisere og overvåke objekter som nærmer seg jordens bane.
Dette himmellegemet er klassifisert som et Near-Earth Object (NEO), en kategori som dekker asteroider og kometer hvis baner kommer betydelig nærmere planeten vår.
Mer spesifikt tilhører 1997 NC1 av typen Aten, en gruppe asteroider som mesteparten av tiden går i bane rundt solen innenfor jordens bane, og av og til kan krysse banen til planeten vår.
På grunn av sin størrelse og omløpsrute, faller asteroiden også inn i kategorien “potensielt farlig”. Denne terminologien er imidlertid mer en advarsel for konstant overvåking enn en indikasjon på en overhengende trussel. Den brukes til å identifisere store asteroider med baner nær Jorden, uten å antyde en kollisjonskurs.
Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) bekrefter på nytt at når det gjelder NC1 i 1997, er sannsynligheten for sammenstøt med Jorden kategorisk null.
Retningslinjer for observasjon av asteroide 1997 NC1
Observasjon av asteroiden vil være mulig både i perioden med størst nærhet og etter at den er fjernet, men den vil ikke være merkbar for det blotte øye. For de som ønsker å følge med på fenomenet vil utstyr som små teleskoper eller kraftige kikkerter være essensielt, på steder med minimal lysforurensning, langt fra bysentre.
Synlighet vil avhenge av geografisk plassering på planeten. ESA indikerer at observatører fra den nordlige halvkule vil ha bedre forhold under innflygingen. På den sørlige halvkule øker visningsmulighetene etter at asteroiden begynner å bevege seg bort fra jorden.
Månens lysstyrke kan imidlertid gjøre det vanskelig å observere det himmelske objektet.
– Passasjen av et himmellegeme av disse dimensjonene nær Jorden skjer med noen års mellomrom, men tilstedeværelsen av den lyse og nære månen kan hindre observasjon på det nærmeste punktet, sier Juan Luis Cano, medlem av ESAs Planetary Defense Office, i en offentliggjort uttalelse.
Astrofysiker Gianluca Masi detaljerte at asteroiden skulle nå sin høyeste lysstyrke rundt klokken 21 på lørdag (27.), Brasilia-tid, og nå en styrke på 10,1.
I astronomiske termer er magnitude en metrikk som kvantifiserer lysstyrken til himmellegemer. Lavere verdier indikerer større lysstyrke. Selv om objekter med størrelsesorden 10 generelt ikke er synlige uten instrumenter, kan de oppdages med gode amatørteleskoper.
For de som ikke har nødvendig utstyr er en mulighet å spore billetten sin online. Virtual Telescope Project planlegger å være vertskap for direktesendinger 26. og 27. juni ved hjelp av bilder tatt av teleskopene.
Frekvensen av asteroide tilnærminger og historien om nedslag
Selv om det kan generere frykt, er passasjen av asteroider nær jorden en vanlig hendelse. Solsystemet er rikelig fylt med disse steinete kroppene, rester av den planetariske dannelsesprosessen som skjedde for omtrent 4,6 milliarder år siden.
De fleste asteroidene finnes i hovedbeltet, et område mellom planetene Mars og Jupiter. Noen av disse himmellegemene avviker imidlertid og følger ruter som bringer dem nærmere planeten vår.
Det som gir 1997 NC1 spesiell interesse er dens bemerkelsesverdige størrelse. Ifølge ESA oppstår et objekt med slike dimensjoner bare med noen års mellomrom, noe som gjør denne lørdagens passasje til en unik mulighet for forskere og astronomientusiaster til å observere en stor asteroide.
Storskala påvirkningshendelser er imidlertid betydelig sjeldnere. Den mest kjente skjedde for rundt 66 millioner år siden, da en asteroide kolliderte med regionen som i dag tilsvarer Mexicogulfen, og bidro til utryddelsen av ikke-fugle dinosaurer.
En annen bemerkelsesverdig hendelse er Tunguska-hendelsen, registrert i 1908. Ved den anledningen eksploderte et romobjekt over et avsidesliggende område i Sibir, Russland, og ødela millioner av trær over et område på omtrent 2000 kvadratkilometer.
Av denne grunn opprettholder rombyråer kontinuerlig overvåking av asteroider nær Jorden. Hovedmålet er å identifisere potensielle risikoer i god tid, og sikre planetarisk sikkerhet.